Most of those who learn Norwegian in the Introduction Programme for recent arrivals are forced migrants. These are people who have fled their homes due to war, persecution or other factors that make escape seem the only means of survival. Through ethnographic research among 14 resettlement refugees from The Democratic Republic of the Congo in Norway, we have become aware of how experiences as refugees may influence their investment in language learning. Based on the story of one of the participants, Joseph, we show in this article how national and international refugee policies not only interact with, but also limit individual agency. We argue that an experience of limited agency may be a key to understand forced migrants’ investment in language learning. [De fleste som lærer norsk gjennom Introduksjonsprogrammet for nyankomne migranter, er tvungne migranter. Det vil si personer har flyktet fra hjemmene sine på grunn av krig, forfølgelse eller andre faktorer som gjør at flukt forekommer som eneste alternativ for å overleve. Gjennom etnografisk forskning blant 14 overføringsflyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo til Norge har vi blitt oppmerksomme på hvordan erfaringer som flyktning kan påvirke investering i språklæring. Med utgangspunkt i historien til en av deltakerne, Joseph, viser vi med denne studien at strukturer som nasjonal og internasjonal flyktningpolitikk ikke bare samspiller med, men også begrenser muligheten til individuelt aktørskap. Vi argumenterer for at en opplevelse av begrenset aktørskap kan være en nøkkel til få forstå tvungne migranters investering i språklæring.]

DOI: 10.5617/adno.9655
ISSN: 2535-8219